Til bursdagen min fikk jeg ei pepperbøsse i presang....

...Gjett hvor gammel jeg ble?

Å fylle 30 var noe jeg hadde grudd meg til, kjempet mot, fortvilt over, men først og fremst FORTRENGT i lang tid. Men så var dagen der.
BOOM!! Jeg var 30, liksom. POFFF!!!!

Men det er greit nok. Man kan ikke bare skru av klokka den dagen man fyller 26 og så slipper man å bli eldre. ALLE fyller 30 en gang i løpet av livet, i hvertfall om de ikke er svært uheldige. For det er kjipt å bli 30 ja, men alternativet er nok langt verre.

30 er ingen alder. Neida.

Men her er sakens kjerne:
Når man fyller 30, er kvinne og samtidig SINGEL, mister man sin attraktivitet, tiltrekningskraft, luktesans, integritet, fruktbarhet, mulighet for et lykkelig ekteskap og en hel masse andre fantastiske ting som man mesket seg med i 20-årene uten å ofre det en tanke.
Kort sagt, man forvandles til en PEPPERMØ.
Du vet, det eventyret der Askepott drar på slottsball i en nydelig kjole og med stramme tjenere i en lekker vogn? Klokka tolv er hele stasen slutt. Tjenerne blir til små, hvite mus, skoene hennes blir til opptygde Adidas-slipperser og kjolen forvandles til to hullete gardiner fra Narvesen.
Akkurat sånn er det å fylle 30. Innen klokka tolv må Askepott klare å gjøre inntrykk på drømmeprinsen, ellers så mister hun alt hun har skaffet seg av ting som kan gjøre nettopp det mulig for henne.
Og parallelt nok, så er det sånn i virkeligheten, at innen vi er 30, er vi kvinner nødt til å finne oss en mann som kan være medprodusenter til våre respektive avkom.
Hvis ikke blir puppene våre til støv og musa vår forvandles til en bever med hoggtenner.
Sorry jenter, klokken er slagen.

Det å få pepper til bursdagen, betyr at man har rukket å fylle 30 uten å ha noen vellykket "Plus one" ved sin side. Sakte har man pakket opp pepperbøssen under medlidende og bekymrede blikk fra resten av bursdagsselskapet. Og de av ens single venner som enda ikke har fyllt det magiske tallet, ser nervøst på hverandre og tenker: Er jeg den neste?
Svaret er i veldig mange tilfeller JA.
Sånn. Der fikk du den. Og når DU blir 30 kan du tygge deg i drøvelen på at jeg skal pakke inn den største pepperbøssa jeg finner og forære deg i bursdagspresang.

Greia er at jeg med dette innlegget markerer starten på en helt ny tilværelse i mitt "litt lange liv", nemlig en tilværelse som (og jeg kan ikke la være å humre litt over det lett pretensiøse og hipsteraktige ordet) BLOGGER.

Jaja. Forandring i tilværelsen fryder. Nå har jeg startet blogg.
Velkommen!